ljohanne -

Hei dere :-) Jeg trenger noen blogger å lese, jeg begynner å bli litt lei av rosabloggere og temaene de skriver om, jeg vi gjerne at hvis du kommer innom at du slenger igjen din blogg slik at jeg kan lese den! takk på forhånd!

l(ove) johanne

Hei, dette er altså svaret på spørsmålet jeg fikk på mail i går. Dette er en liten del av min historie. Håper du kan ta deg tid til å lese den :-)

 

Alt startet i 3 klasse, jeg var vell akkurat fylt 8 år. Jeg var en veldig sosial person, en person med mange gode venner og en som alltid hadde noen å være sammen med. Jeg var sjeldent alene og hadde hendene fulle med ting jeg skulle gjøre og måtte gjøre. Jeg spilte aktivt håndball og var faktisk ganske god, jeg brukte torsdagene på å være i stallen, hadde fått for meg det at hester var kult og fått lov til å begynne på en type ride kurs, jeg likte godt det jeg holdt på med. Det var høsten i 3 klasse, jeg hadde akkurat spilt håndballkamp som hadde gått kjempe bra, jeg husker ikke akkurat nå hvor mye vi vant, men jeg husker det var en del og jeg hadde scoret mål. Både mamma og pappa hadde vært å sett på kampen, senere dro vi til byen for å møte en venninne av mamma for å spise lunsj. Jeg husker det veldig godt, vi gikk langs gatene da jeg plutselig fikk kjempe vondt i kneet, det var som at alt som hadde bygd meg opp forsvant under meg, jeg bare datt sammen og hadde krampe i kneet. Det jeg husker jeg syns var rart var at da den  verste smerten gikk over var det fremdeles ikke helt borte, det var en stikkende smerte i kneet og siden den dagen har det vært sånn, nå har jeg vendt meg til den smerten så merker ikke så mye til det, men kan du tenke deg et kne som har vært konstant vondt i ti år?

 

Dette gjorde da at jeg ikke kunne spille håndball en stund, men jeg var fast bestemt på at jeg skulle begynne å spille igjen uansett hvor vondt eller hvor lang tid det tok. Men sånn ble det ikke akkurat, jeg var aggressiv, hadde masse energi til overs jeg ikke fikk brukt på noe positivt. Jeg tror det at jeg ville sett på meg selv som en som gikk fra å være en glad, blid, snill jente til et monster. De aller fleste vennene mine på denne tiden spilte håndball og mange av disse mistet jeg også da jeg fant ut det at jeg selv følte meg bedre når jeg rakket ned på dem, når jeg fortalte dem det at dette laget var ingenting uten meg, at de ikke kom til å vinne uten meg, og at det var bare å slutte å spille. Hva skulle de gjøre på den banen uten meg? Jeg var jo i følge meg selv den beste. Men det verste var vell at noen faktisk var enig, men de turte vell ikke si noe annet da.

 

Selvskadingen. Jeg startet da jeg var 9 år, men på en helt annen måte enn den er i dag. Jeg startet med å slå hodet i veggen, jeg følte det at hvis jeg kunne bare flytte litt på smerten, hvor mye bedre det ble. Det gikk fra alt til å slå hodet i veggen til å brekke armen, fire ganger på et år brakk jeg armen, to ganger den høyre og en gang den venstre. Jeg barberte også deler av håret mitt på hodet en gang. Jeg var syk etter oppmerksomhet, jeg ville at folk skulle se at jeg ikke hadde det bra. Mamma og pappa merket vell ingenting, jeg var mye alene, og gjorde dette kun når jeg var alene eller fant på unnskyldninger for alt som skjedde. Slik som da jeg brakk armen og jeg sa jeg hadde falt ute med et uhell, det var ikke helt sant. Så mamma og pappa begynte å lure på om jeg hadde benskjørhet. Jeg var hos utallige leger men ingen fant noe.

 

Det året jeg fylte 11 år, ble det absolutt 100 ganger verre. Jeg var fremdeles mye alene, ble ikke alltid invitert i bursdager og jentekvelder. Ofte tenkte jeg at det var noe galt med meg, at jeg skremte bort folk med måten jeg var på. Jeg fikk en lillesøster som heter Julia Sofie. Det er jo selvsagt at en nyfødt baby får mye oppmerksomhet, så jeg fikk fra å være enebarn, et ganske bortskjemt enebarn til å få en søster som fikk all oppmerksomhet, følte jeg i hvert fall. Selvskadingen gikk fra verre til verst. Da hadde jeg allerede gått til psykolog i 2 år, jeg valgte å slutte fordi jeg ville klare dette på egenhånd. Jeg har alltid vært veldig bestemt og det er jeg enda. Jeg var alene etter skolen en dag, tårene bare rant og jeg visste ikke hvorfor, jeg var tykk, stygg og ekkel. Jeg var egentlig litt redd for meg selv, for hva jeg kunne finne på. Jeg bare gråt, skrek og visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg husker jeg tenkte på at jeg heller kunne ha vondt et annet sted, da også selvskading. Det var alltid bedre å ha vondt i et år  eller et annet sted på kroppen enn i hjerte, slik jeg hadde på denne tiden. Hvis jeg ikke husker helt feil hadde jeg ikke ripet meg opp med kniv før jeg ble 11 og et halv. Sommerferien det året dro mange av de andre vennene mine på hytteturer sammen, mens jeg ikke fikk lov til å være med, det som såret meg mest var at jeg aldri ble spurt. Jeg var mislykket og det er jeg fremdeles.

 

Det finnes så mange typer selvskading, hvilken type har ikke jeg prøvd? Jeg har slått hode i veggen, jeg har sultet meg selv fordi jeg følte jeg ikke fortjente mat, fordi jeg var feit, jeg har kuttet opp armene mine, beina mine, halsen min, magen. Jeg har prøvd å ta mitt eget liv tre ganger, hver gang var mislykket, selvsagt. Jeg har ligget i badekaret, prøvd å drukne meg selv, jeg har prøvd å kutte pulsen min, jeg har hatt elektriske saker og ting med meg i badekaret for å forhåpentligvis dø av strømmen. Men det verste var da jeg prøvde å kvele meg selv, jeg husker det veldig godt, følelsen rett før tauet rundt halsen min strammet seg, det var akkurat som når man svelger en isbit. Det ble helt kaldt ned igjennom kroppen.

 

 

Jeg føler ikke jeg fortjener det jeg har. Jeg har verdens beste kjæreste og jeg tuller ikke når jeg sier verdens beste, han støtter meg når jeg trenger det, bare det at han er i nærheten gjør at jeg føler meg så mye bedre. Jeg har så dårlig samvittighet for alt jeg har påført han. Kjære Kristian, jeg elsker deg mer enn alt.

 

l(ove) johanne

Hei. Nå blir det bare et raskt innlegg angående et spørsmål jeg fikk på mail igår, der var det en som lurte på om jeg kunne skrive min historie og om hvordan livet mitt var da og er nå. Det kan jeg få til i løpet av dagen :-)

l(ove) johanne

Hallo! Håper alle har hatt en super dag idag, det har hvertfall jeg. Dagen startet relativt tidlig fordi det var håndballkamp allerede kl. 10, det var en kjempe spennende kamp. Første omgang ledet de vi spilte mot 2-1 men i andre omgang ga jentene virkelig sitt beste og vi vant 6-3! det var kjempe gøy og en ganske stolt og fornøyd trener etter den kampen. Etter kampen dro jeg og kjæresten min å hilste på sønnen til fetteren hans, kjempe søt! så dro vi videre i bursdagen til den andre fetteren hans som fylte 16 år i dag. Det var kjempe koselig og dagen sluttet med enda en bursdag, det var faren hans som fylte år. Så etter dagen idag har jeg funnet ut at jeg må starte på diett med tanke på hvor mye kaker jeg har spist idag. Håper dagen imorgen går fort og at det snart er helt igjen, er det bare jeg som syns helgene alltid går veldig fort?
Ønsker alle en fin dag imorgen, det skal hvertfall jeg prøve å ha, så snakkes vi!

l(ove) johanne

Hei igjen! Nå blogger jeg fra telefonen fordi jeg ikke orket å skru på macen, så vi får se hvordan dette blir. Imorgen er det håndballkamp, jeg er trener for jenter 10, veldig moro. De skal spille seriekamp mot et lag vi tror vi kommer til å slå, vi håper hvertfall det, så det blir gøy. De har bare vunnet en kamp i år så vi er veldig spente på om vi klarer å vinne imorgen også. jeg skal passe på å få oppdatert dere på resultatet. Idag har jeg egentlig ikke gjort så mye. Jeg sto opp i tolv tiden, spiste frokost og dro å kjøpte mat, og siden det er fastelaven imorgen lagde jeg og lillebroren min fastelavensboller, det var veldig koselig. Jeg tenkte jeg skulle legge ut et innlegg om litt av den sminken jeg bruker imorgen, hva syns dere om det? Vel, nå er jeg egentlig på vei i sengen fordi jeg må stå opp tidlig imorgen på grunn av kampen som starter kl 10. Ønsk oss lykke til!

l(ove) johanne

Hei. 

Siden jeg er helt ny med alt som har med blogg og slike ting å gjøre håper jeg noen av dere kunne komme med forslag til temaer jeg kunne skrevet om? Det hadde blitt mye morsomere for meg og dere, jeg får noe å skrive om og dere får noe å lese om som dere kanskje intereserer dere for. 

l(love) johanne

Hei. 

Jeg har valgt å begynne å skrive en blogg mest for meg selv, for å ha et sted å skrive ned tanktene mine, men for det andre fordi det er så mye folk ikke vet noen ting og da begynner de å lage sine egne historier om hvordan jeg egentlig har det. Jeg heter Johanne. Jeg er en 19 år gammel jente, går siste året på vidregående. Helt siden jeg var liten, nærmere bestemt 10 år har jeg slitt med depresjon og det er litt av det jeg kommer til å skrive om, hvordan det er å vokse opp slik og hvordan folk ser på deg. 

Håper du tar deg tid til å lese bloggen, det ville bety mye for meg. Takk!

l(ove) johanne

Les mer i arkivet » Mars 2014 » Februar 2014

19 Tromsø

Hei. Jeg er en 19 år gammel jente fra Tromsø. Jeg har valgt å skrive denne blogge mest for meg selv, men også for å fortelle folk der ut hvordan livet egentlig er. Jeg lever ikke på en rosa sky, langt ifra. Jeg kommer til å skrive om livet mitt og min hverdag.

Legg meg til som venn


Widgets



bloglovin


Diverse





Blogger jeg leser



Navn
Navn
Navn


Design laget av:


hits